Rom for flere

Jeg som nesten ikke har reist noen plass havner av alle plasser i Asia (Indonesia) på en øy som kalles Bali. På akkurat denne øya er det et lite barnehjem. Men hvordan havnet jeg der? Hva er så interessant med denne plassen at en velger å reise til et barnehjem å bo sammen med de lokale i 2 uker? Dette var noe som var helt utenkelig for meg for 1 år siden.

Meg sammen med barna som bor på barnehjemmet

Nå lurer dere sikkert på hva som gjorde at jeg havna på dette barnehjemmet. Jeg har fra liten av, hatt et veldig hjerte for å være med å hjelpe andre, som mine foreldre kan bekrefte viss du spør de. Mange har sagt at det er stort behov i Norge, hvorfor må du reise til Indonesia for å hjelpe! Og jaaa, det vet jeg. Og har virkelig sett at det er behov i Norge, men hvorfor bare hjelpe i Norge når en kan være til hjelp flere plasser.

Gud har skapt oss alle unike, ingen er like! Og vi er alle utrusta forskjellig med hver våre gaver og interesser. Dette har jeg sett, at en er unikt skapt, og er virkelig glad for det! Det hadde vært så kjedelig vis alle var like.  Så selv om jeg, som alle andre både har mange svakheter og styrker, lar ikke Gud seg begrense, men ser potensialet i hvert enkelt menneske! Også du som leser dette!

Det begynte med en enkel bønn;

Herre du ser mitt hjerte

du ser hva jeg trakter etter

du ser mitt hjerte for de rundt meg

du ser mitt hjerte for å være til hjelp

Herre du ser hvem som har behov for meg

send meg til de som kan ha behov for meg

i Jesus navn Amen

Og som den gode Gud vi har fikk jeg svar på hvor jeg kunne være til hjelp! Det var i Rejoice Outreach som Julie Kroslid leder. Herren så min bønn og Julie sin bønn etter flere som kunne være med å hjelpe i det fantastiske arbeidet som skjer i Indonesia. Jeg har virkelig fått erfare å sett hva Julie har et hjerte for, som jeg også fikk et bankene hjerte for i Indonesia på dette barnehjemmet.

Dette er lille Elsi

Hun første som jeg la merke til, som møtte meg, var ei lita skjønn jente som heter Elsi. Hennes ansikt lyste opp da hun så oss komme, og det første hun gjorde var å gi oss en utrolig god klem å sa hva hun heter. Jeg hadde virkelig ikke forvente å bli så godt tatt imot av en fremmed. Etter, traff jeg også en del av de andre som bor på barnehjemmet.

Den omsorgen, varmen, og gjestfriheten de har er virkelig ufattelig. Selv om jeg var en fremmed jente som kom der, så følte jeg meg som en del av den store familien med en gang. Dette viser virkelig hvor varme de er. Etter hvert som jeg var der kommer jeg inn i hverdagen deres. De samles til morgen og kveldsmøte der en deler og leser fra Alkitab (bibelen). Utrolig fascinerende at alle, fra de minste til de eldste var med for å lovsynge og lese fra Bibelen.

Jeg fikk oppleve utrolig masse der nede, så mye at det hadde blitt en hel bok om jeg skulle skrevet alt. Men særlig en ettermiddag vil jeg trekke frem, som den som kanskje satte mest inntrykk. Det var varmt som alle de andre dagene på barnehjemmet. Jeg hadde fått et hint om at vi muligens skulle bade den dagen, men det var ikke fastsatt. Plutselig sa de at de skule reise om 5 min, da var det bare å kaste seg rundt å hive på seg noen klær en kunne bade i.

Alle som ville ble da med, de fleste oppå lasteplanet på en bil, resten kjørte på scooter til et basseng som de kaller for ute basseng= de har demme opp i elva så det blir et naturlig basseng. Det som er så fint der, er at en kan være med å lære de hvordan en svømmer ettersom mange her ikke kan dette fra før. Jeg fikk dermed være med å lære de som ønsket å svømme, som var en utrolig flott opplevelse å kunne bidra på denne måten. Så på den ettermiddagen var det faktisk 2-3 stk. som lærte seg å svømme på egenhånd.

Her er vi i det utendørs badebassenget

Av og til får man se at man kan være med å påvirke på en god måte, men det er ikke alltid det er like enkelt å se det. Jeg trodde ikke jeg hadde hatt så mye å si den korte stunden jeg var der på dette barnehjemmet. Men så feil kunne jeg faktisk ta.  Siste dagen jeg var der fikk jeg et fantastisk kort med mange hilsener fra barna på barnehjemmet og et fra staffen. Det rørte meg å se og lese alle de fine ordene som de skrev. Jeg som så mange andre har virkelig fått et hjerte for Indonesia, og har et inderlig håp om å være enda mer til hjelp.

Men enn ser at vi trenger enda flere som kan være med å hjelpe, om det er økonomisk eller at en ønsker å være å hjelpe som frivillig så er de hjertelig velkommen. Så vis detter er noe for deg som leser dette: ta gjerne kontakt med oss i Rejoice Outreach.

Jeg har gjennom denne turen da kommet hjem med et hjerte for Indonesia, sterkere tro og en klarere forståelse av hva Gud kaller oss alle til:

å elske, tjene og gå dit Han leder – du kommer ikke til å angre på at det er Han som leder deg.

Faren med å reise til Indonesia er at du kommer til å savne

• Å kjøre scooter

•  Spise lokal mat

• Frukten der

• Men mest av alt folkene der nede <3

Jeg vil si takk for meg for denne gang.

Men dere trenger ikke vente så lenge til neste innlegg, da jeg skal tilbake nå i september!! Som jeg gleder meg så til!